Hver dag blir vi vanlige borgere tvunget til å bevitne ledernes galskap, som tilsynelatende ikke ser ut til å ha noen snarlig ende. Og hver dag prøver de samme gale lederne å manipulere – eller hjernevaske oss om du vil - til å tro at de kun vil folkets beste og at de gjør så godt de kan, og at snart, ja snart vil alt bli så mye bedre. Men nei, det blir det ikke, kun verre… mye verre…

I flere årtusener har stort sett all verdens ledere brukt de samme metodene for å holde massene i sjakk. Frykt er deres fremste våpen og skremmer de aller fleste til å følge de gitte befalinger blindt. Trusler om fengsel, en evighet i helvetes pinsler, fysisk og psykisk tortur, utestengelse fra fellesskapet, fattigdom, sykeliggjøring pga. annerledeshet, osv. osv. osv. Tilsynelatende finnes det få eller ingen grenser for ”deres” fantasi når det gjelder massekontroll.

At de fleste syns at truslene er så skumle at de velger å gi etter er noe som er forholdsvis ganske lett å forstå. Det som ikke er så lett å forstå er at det er så enormt mange som faktisk ikke trengs å skremmes engang, de som bare følger hva de blir fortalt at er riktig og som ikke bruker så mye som et sekund på å tenke kritisk igjennom informasjonen som blir gitt – de som faktisk har blitt, litt eller mye hjernevasket av ledernes propaganda opp i gjennom historien. De som overbevist ”tror” at deres interesser blir ivaretatt av stat og storsamfunn. De som sier; ”Jammen det er da vel ikke så ille!”, ”Det er da mye verre andre steder!, ”Det er da sikkert mange som har det verre!”, ”Nå må du slutte å klage!”, ”De gjør da sikkert så godt de kan og det er sikkert ikke så lett heller, du hadde sikkert ikke klart det noe bedre selv!”, ”Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være!”, ”Man kan ikke gjøre alle fornøyd!”, ”Slutt å drømme, fred på jorden er en utopi!”. De som nekter å ta i mot innlysende, for lengst godkjente vitenskaplige fakta om virkeligheten og tingenes tilstand og som klamrer seg fast til sine vrangforestillinger. De som ber til sine avgudsbilder i håp om at noe uten for dem selv skal gripe inn i situasjonen å fri dem fra alt det vonde og onde. Og selvfølgelig alle de som sitter der bitre og sure og banner og sverter omverdenen og dens dårskap opp og ned uten selv å løfte en eneste finger for å positivt prøve å forandre noe som helst.    

Selvfølgelig er det mye som har forandret seg siden steinalderen, men på det sosiale og empatiske plan står det rimelig stille. Det er fortsatt alt for mange mennesker som kun forholder seg til sin egenskapte boble, og som kun ser på verdensproblemene som noe som ikke angår dem. De gir kanskje et lite økonomisk bidrag hvis det er en Tv-aksjon eller en naturkatastrofe, eller kanskje de til og med får seg et fadderbarn for å lette litt på den dårlige samvittigheten de kanskje innerst inne har fordi de ikke gjør mer enn de gjør for sine medmennesker, men svært få er villige til å virkelig ofre noe av seg selv for andre. Og de aller fleste er nok på den ene eller andre måten mest opptatt av seg selv og sine interesser.

Hvorfor blir det ikke gjort mye, mye mer for å forandre verden til det bedre? Vil ikke alle ha en bedre verden?  Hvordan kan vi verdensborgere la krigerske maktpsykopater, som er i mindretall, styre verden når de frembringer så usle resultater? Er dette virkelig det beste menneskeheten klarer å få til?

Nei, vi mennesker kan nok langt bedre, og er nok langt smartere enn resultatene hentyder. Men for å få fullt utbytte av vårt potensial kreves det at vi er villige til å stille oss selv noen kritiske, men konstruktive spørsmål om oss selv og vår rolle i samfunnet lokalt og globalt.

Vi må alle ta ansvar for å tilegne oss den kunnskapen om verden og livet som er gjort tilgjenglig gjennom forskning og vitenskap. Vi må slutte å forholde oss til tro som om det var sannhet. Vi må se konsekvensene av våre handlinger, påstander og tanker. Og vi må være villige til å gi slipp på gamle, feilaktige og begrensende overbevisninger. Og selvfølgelig må vi bytte ut elendige ledere og systemer som har vist seg ufungerende..

Det er en stor jobb å forandre verden til det bedre og det kreves en enorm innsats fra alle, men gevinsten vil være kolossal for oss alle..   

Tips oss hvis dette innlegget er upassende