Ønsker dere alle et godt nytt år.
En stor takk til alle som har tatt seg bryet med å besøke og kommentere bloggen min.
Sender en spesiell hilsen til alle som har vært uenig med meg, da dette har gjort at jeg hele tiden må lete etter bedre argumenter, hvilket jeg kanskje ikke alltid har funnet – men jeg har i hvertfall forsøkt.
Måtte det nye året bringe argumenter av gull…
Vennlig hilsen
Håkon R. Høie-Pedersen
Et meget viktig og velskrevet innlegg om den nye loven som trer i kraft 01.01.06.
http://www.vgb.no/1753/perma/20022/
Bør leses!
I mine øyne er religion og overtro menneskehetens mest idiotiske og ødeleggende faktorer. Mange er tydeligvis uenig med meg, og forteller meg at jeg umulig kan være noe bedre enn det jeg går i mot siden jeg blankt avfeier all religion som eventyr og løgn, og mener at virkeligheten er det eneste ”riktige” å forholde seg til. Jeg har flere ganger blitt kalt fanatisk av mine motstandere og deres tilhengere, noe jeg antar kan skyldes min utstrakte bruk av begrepet ”virkeligheten”.
Men hva er så denne virkeligheten jeg snakker om?
I ordboken sies dette om virkeligheten:
~het f1 el. m1 livet slik det virkelig, faktisk er, realitet gi et falskt bilde av v-en / v-en overgår ofte fantasien / v-ens verden / flykte fra v-en / vi snakker om forskjellige v-er / noe som virkelig, faktisk har hendt den historiske v- / livets harde v- / en fortelling fra v-en / i v-en hender ikke slikt i det virkelige livet / drømmen ble til v- / i v-en er hun snill i realiteten, egentlig .
Jeg tolker dette som at virkelighet er det som er hva det er, uavhengig av hva noen måtte finne på å mene, syns eller tro…
Virkelighetens verden slik jeg ser den, innholder rundt 6,5 milliarder forvirrede homo sapiens sapiens (mennesket som vet at det vet), som krangler om å vite mest og best om det som ikke kan vites noe som helst om. Det spys ut teorier og eventyr, som så å si er umulige å motbevise, på løpende bånd – og bevisbyrden overlates til de som ikke er enige.
De kriger og konkurrerer, og veldig veldig mange vil være best, sterkest, rikest, kulest eller mektigst. Vi svever alle rundt på den samme planeten, men ut ifra alle de forskjellige trosretningene skulle man tro at det hundrevis, ja kanskje tusenvis, av forskjellige verdener i en og samme verden. Religion er nærmest fredet og skal helst på ingen måte angripes eller dømmes – enda de fleste religioner ”dømmer” alle som ikke tror nedenom og hjem, og i verste fall til evig pinsel.
Hvordan er det mulig å få en bedre verden for alle når så mange tviholder på sine uvirkelige virkeligheter?
Hadde det ikke vært bedre å samles om vår uvitende virkelighet og prøvd å finne realistiske løsninger på alle verdens problemer i stedet for å sette vår lit til en høyst sannsynlig ikke-eksisterende god og høyere makt som det aldri har blitt bevist at har fikset opp i noe som helst?
Er det ikke på tide å oppgradere oss selv til mennesket som vet at det vet en del – men ikke alt?
Jeg har viet mitt liv til å forsøke å bidra til en positiv verdensutvikling og bekjempe løgner og usannheter. Jeg har sett hvor mye elendighet religion og overtro har bidratt til, og jeg syns oppriktig synd på alle som har blitt manipulert, hypnotisert og hjernevasket til å tro at troen er svaret. Hvis jeg er fanatisk fordi jeg bryr meg så mye at vil ofre livet mitt for å få slutt på trosgalskapen som herjer verden, ja så er jeg vel det – men som sagt, jeg er stolt av det.
Jeg vil heller være fanatisk enn feig!
Jeg har observert at det er mange samfunnsbevisste, innsiktsfulle og engasjerte bloggere med klare meninger om hva som kunne eller skulle ha vært bedre i samfunnet – noen få har til og med konkrete forslag til hvordan eventuelle forbedringer kan gjennomføres.
Men hvor mange av disse engasjerte menneskene gjør noe mer enn å mene? Hvor mange er det som fysisk forsøker å gjøre noe ut av meningene sine?
De som tilsynelatende ikke er samfunnsengasjerte ser beklageligvis ut til å være i flertall, og bryr seg mest om det som skjer rundt en selv og egne interesser, og har få eller ingen ting som plager de såpass at de føler at de trenger å engasjere seg.
Et fellestrekk ser allikevel ut til å være at de aller fleste oppfatter seg som gode mennesker. Men hva er et godt menneske?
Holder det med å ikke være ond for å være god?
Nei, mener jeg. I min øyne holder det ikke med å ikke være dårlig for å være bra, det er ikke nok å ikke være slem, man blir ikke automatisk god av den grunn – for å være god må man handle godt.
De fleste er gode mot de rundt seg, men de færreste ser ut til å bry seg om resten av verden så lenge de har det bra med seg selv og sine egne. Mange er gode mot sine venner og familie, men ofte kun fordi de blir brukt til å fylle et egoistisk behov.
Selvfølgelig vet jeg at dette er generaliseringer, men jeg syns allikevel ikke det er unnskylding god nok for alle de som faktisk er sånn.
Hvor god er du?
Hva gjør du for dine medmennesker?
Er du god kun for å oppnå noe selv, eller bryr du deg virkelig?
De fleste mennesker går rundt med en oppfatning om at de er frie mennesker, med frie tanker og meninger – men er vi egentlig frie? Har vi frihet til å leve våre liv i tråd med våre innerste ønsker og drømmer – eller holdes vi og våre ønsker i bånd av vårt system og våre såkalte ledere?
Min oppfatning forteller meg at folket holdes i metertykke lenker av det sterkeste metall. Fra vi er små blir vi fortalt hva som er rett og galt, hvordan vi skal leve våre liv og hvordan vi skal tenke våre tanker. Vi blir programmert for å bli en del av det etablerte samfunnet, og vår undrende og kritiske tanke blir forsøkt avlivet så tidlig som mulig. Vi blir gjort til slaver av eldgamle lover og overbevisninger.
Jeg mener ikke at absolutt alle mennesker er hjernevaskede zombier, uten evne til å gjøre seg egne tanker – men at de aller fleste er begrenset i en eller annen grad av stat og styre er jeg ikke i tvil om. Jeg er ikke i mot alle lover og regler, men jeg er helt klart i mot meningsløse lover og regler som kun tjener statens ønske om å gjøre oss til flittige arbeidsmaur.
Jeg vet at det er mange mennesker som ikke lar seg kue, og som i stor grad er fritenkere, men også disse kan til tider kjenne hvordan slavelenkene gnager seg inn til beinet og begrenser deres valgmuligheter til det minimale.
Føler du deg fri til å leve det livet du ønsker? Har du mulighet å utfolde ditt innerste jeg uten unødvendige og begrensende innlærte overbevisninger?
Det var letter å se slaveriet i gamle dager da slavene var utstyrt med synlige lenker. Til og med da fikk slavene litt fritid, tak over hodet og mat. Slavedriverne vil selvfølgelig utnytte seg av slavenes kraft til det fulle og da er det greit å sørge for at de ikke dør av sult eller utmattelse. Vi har fått mer mat, finere tak og litt mer fritid – men metodene bygger fortsatt på slaveprinsippet.
Vi er avhengige av mat, og så lenge det ikke er lov for hvem som helst å gå inn i skogen å jakte på sin egen mat, er vi alle i stor grad så avhengige av våre slavedrivere at vi ikke klarer å fri oss fra lenkene.
Mitt hode og min kropp blir forsøkt gjort til slave av systemets alle lover – men jeg har valgt å være fri til den dagen jeg dør.
Krangelen mellom ikke-troende og troende, og mellom troende og annerledes-troende er vel noe av det minst konstruktive og tåpelige jeg noen gang har opplevd.
Som den tåpen jeg er, så innbiller jeg meg til tider at jeg kan overbevise en troende om at troen hans er feil, bare jeg bruker det rette argumentet så vil de nok vedkjenne seg virkeligheten. Selvfølgelig tar jeg feil, for det er så og si helt umulig å få blinde øyne til å se. Og de troende har det nok på akkurat samme måten, der de prøver å få oss ufrelste hedninger til å gi oss hen til Gud og åpne oss for sannheten lyset.
De troende legger all bevisbyrde over på oss som ikke tror, og forlanger nesten at vi skal kunne svaret på hvordan og hvorfor alt ble til, når vi hevder at Guds eksistens bare er oppdiktet eventyr. Det er ikke slik at man automatisk har det riktige svaret bare fordi man avfeier et svar som ikke kan stemme i forhold til logisk og rasjonell tankegang.
Hva forventer egentlig noen å få ut av disse stridighetene? At vi skal bli enige? Nei, det er nok bare det at vi vil fortelle andre at de tar feil for å styrke vår egen følelse over å ha rett, og er vi heldige så kan vi kanskje tilegne oss flere gode argumenter som vi ikke trenger.
Jeg trenger bare et argument, og det er at det rett og slett blir for dumt å tro på noe som kun er et eventyr. De troende trenger også bare et argument, og det er at sannheten står i den hellige boken sendt fra skaperen.
Når jeg sier til en troende at vi må forholde oss til virkeligheten hvis vi skal finne reelle løsninger, blir jeg som oftest møtt med en tåpelig kommentar om at alle har sin virkelighet – men det er da virkelig ikke sånn at alle kan leve i hver sin virkelighet? Jeg forstår at alle kan ha sin egen oppfattelse av virkeligheten, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om VIRKELIGHETEN, den som er hva den er samme hva noen måtte mene, syns eller tro.
Den virkeligheten som innholder 6,5 milliarder krigende, plyndrende, villedede og forvirrede mennesker som ikke vet en dritt om hvordan eller hvorfor livet og altet ble til, hvis det i det hele tatt finnes et hvordan eller hvorfor.
Hadde menneskeheten bare kunnet ydmyke seg såpass at de kunne innrømme at vi kun er bittesmå ”pissmaur”, og at vi vet at ikke vet, i stedet for å tro at vi vet, ville det nok ha vært lettere å starte på nytt og sette nye realistiske – for noen utopiske – mål. Det er da vel ikke så viktig hvem som har rett, det er viktigere hva som er rett – og det rette er dessverre at vi ikke vet noe som helst, bortsett fra at alle menneskeskapte sannheter om universet årsak og hensikt er løgn. Beklager, men sånn er det bare…
Hvis du plutselig hadde fått ubegrenset makt, til å gjøre akkurat hva du ville, hva ville du ha gjort?
Ville du ha brukt det til å oppfylle dine egne drømmer og fantasier, eller ville du ha gjort gode forandringer for alle?
Ville du ha avskaffet krig og fattigdom, opphevet landegrenser og gitt mennesket frihet, eller ville du ha utropt deg selv til hersker og diktator med makt over alle mennesker?
Hva ville DU ha gjort?
Hvorfor er det slik at enkelte temaer kun kan omtales negativt hvis det gjøres på en humoristisk måte?
Ta for eksempel overtro og religion. Et tema det har blitt fleipet med i mange, mange år.
Hvis man gjør en satire, eller en ironisk, halvsarkastisk sketsj, så er det helt greit å fremstille religion som noe tåpelig og deres tilhengere som ”idioter”. Men hvis man derimot sier i fullt alvor at man mener at overtro og religion er ”idiotisk”, blir man beskyldt for å være inntolerant og fordømmende. Hvorfor er det slik?
Hvis jeg ser et menneske som gjør noe dumt, som enten går utover andre eller seg selv, føler jeg det som en plikt å opplyse dette mennesket om at det er på feil kurs, og at det som blir gjort er dumt. Dette gjør jeg ikke for å heve meg selv, eller for å få personen til å føle seg mindreverdig – nei, jeg gjør det rett og slett fordi jeg bryr meg. Jeg bryr meg faktisk så mye at jeg er villig til å risikere at personen misliker meg etterpå, fordi jeg sa hva jeg sa.
For meg er ærlighet og medmenneskelighet en selvfølge. Jeg verken sier eller gjør noe i hensikt av å skade noen. Jeg vil faktisk alle godt, tom. de jeg er helt uenige med.
Mitt dilemma er: Hvordan skal jeg kunne fortelle en som tror på en fantasi, på en seriøs måte, uten at de skyter ut piggene, at det de forholder seg til som virkelig er uvirkelig.
Jeg mener ikke at jeg har alle svarene, jeg vet at jeg ikke har det – og jeg mener at de som påstår å ha svar som ikke finnes for noe menneske, er virkelighetsfjerne. Men hvordan fortelle noen at de er virkelighetsfjerne uten at de tar det som drittslenging?
Jeg mener at tiden er moden for å ta opp temaet overtro og religion i det offentlige. Det er mange som tror på et eller annet, som gjør det kun fordi de ikke har nok informasjon om hvordan ting virkelig er. Det er mange som har blitt ofre for vranglære, og jeg mener at vi i år 2005 bør være såpass siviliserte at vi legger ressurser i å oppklare dette en gang for alle, og forhindre videre negativ utvikling.
Det er på tide å ta et standpunkt – spøk eller alvor?
Hva faen er det egentlig som skal til for at flere begynner å bry seg om andre mennesker, og engasjerer seg i arbeidet med å skape en bedre verden?
På meg virker det som om de fleste har mistet troen på at det i det hele tatt er mulig å få en bedre verden, og den vanligste reaksjonen jeg får nå jeg kritiserer verden og menneskehetens dårskap er ”sånn har det alltid vært og sånn kommer det alltid til å være”.
For noe pisspreik! At det tilsynelatende alltid har vært sånn er da ikke synonymt med at det trenger å være slik for alltid. At mennesker stort sett alltid har vært noen rasshøl, betyr ikke at de er dømt til en evig eksistens som rasshøl. Mennesker kan forandre seg, de kan velge hvem og hva de vil være, de kan velge å være rettferdige og gode mennesker – eller de kan velge å være rasshøl. Hva du velger å være er opp til deg, men velger du å være et rasshøl som kun spyr ut dritt, så må du også regne med å bli behandlet som et rasshøl.
Det er nok ikke så enkelt som at alle rasshøl er rasshøl hele tiden, og det finnes nok til og med rasshøl som av og til er gode og snille på bunnen. Men skal vi få en bedre verden må rasshølene slutte å spre møkka si over gode mennesker, og de gode menneskene må slutte å ta i mot dritt.
De største rasshølene i mine øyne er verdenslederne, og da mener jeg stort sett alle verdensledere. Det er de som har makt til å gjøre gode forandringer, eller starte krig. Opp gjennom alle år så har det vært mer krig enn skikkelige gode forandringer.
Hvordan kan lederen, som bare er en liten brøkdel av verdens befolkning, styre verden så til helvete uten at folket gjør opprør?
Det er vel kanskje fordi de har loven, politi og militæret som trusler. Det er ikke så lett å gå i mot selv om man har lyst, så lenge den du går i mot urettferdig har tildelt seg selv all makt.
I norge er det til og med så dumt, at hvis du er uenig i noe og vil utrykke din misnøye, så må du søke om lov til å demonstrere!? HVA! Søke om lov til å demonstrere, snakk om kontroll.
Slik jeg ser det er det ikke sikkert verden overlever så mange år til hvis det ikke gjøres noe med rasshølmentaliteten snart. Det skjer nok ikke til neste år, eller i løpet av de nærmeste 10 årene – men at det går den veien før eller siden hvis ingenting gjøres er jeg rimelig sikker på.
Men som sagt, det er opp til deg om du vil være et selvsentrert egoistisk rasshøl som driter i alle andre. Men ikke føl deg for trygg, for en vakker dag får de gode og rettferdige nok og slenger dritten tilbake midt i trynet på deg. Nok er nok…
Jeg har mine klare formeninger om hva som er de største årskene til verdens elendighet, og hvordan det kan gjøres forbedringer. Det er mange som har meninger om dette, mange forskjellige meninger.
Jeg lurer på hva DU mener vedrørende følgende tre spørsmål.
1. Hva er de største årsakene til verdens elendighet?
2. Hva kan gjøres for å bedre verdenssituasjonen?
3. Hvordan og hvorfor ble situasjonen som den er?
