Noe er galt! –Er det ikke?
Du ser det overalt. Forvirringen, usikkerheten og misnøyen. Det er noe som ikke stemmer, men du klarer ikke helt å sette fingeren på det.
Du har tenkt på det mange ganger, og følelsen av at du befinner deg i en surrealistisk og udefinerbar virkelighet vokser seg stadig større. Du har kommet deg over sjokket du fikk når du fant ut av at ting ikke var slik du trodde som barn, men forferdelsen over å finne ut hvor galt det egentlig var, overgår ditt til nå livs verste mareritt. Nesten ingenting var som du trodde og lite viste seg å være slik det ble presentert.
Verden er i krise, men det skal ikke snakkes høyt om. Helst skal vi vel late som ingenting og fortsette som før, uten å stille spørsmål.
–Men hva er det egentlig som har hendt?
–Hvordan ble verden slik den fremstår i dag?
–Hvordan kan våre såkalte ledere tillate at det er så mye elendighet og nød?
–Bryr de seg egentlig nok?
Helt siden homoslekten klatret ned fra trærne, har alfahannene og deres løpegutter bevisst forsøkt å kontrollere massene. Til tider har de vel også klart det, og de klarer det vel også til en viss grad i dagen samfunn – men allikevel er det kaos som hersker.
Dette høres vel kanskje ut som fabuleringer og paranoia for de som sitter i sine trygge fantasibobler – men det er bare å slå opp i historiebøkene og følge med litt i nyhetsbildet, så vil man se at så ille er det faktisk, boblen er i ferd med å sprekke.
Konger, keisere, generaler, presidenter, krigsherrer, erobrere, sultaner, osv osv, har alle forsøkt å gjøre sitt rike til det gjeldende, og mange har også klart det – men som de fleste vet har disse rikene etter hvert smuldret opp eller blitt overtatt av et nytt rike. Kampen om verdensmakten pågår den dag i dag, og hvem som vinner – ja, det avhenger av hvem som er flinkest til å bruke makt uten å trigge for mye motstand.
Leser man historie er det lett å se hvordan de sterkeste, rikeste og sleipeste alltid har vært de som har hatt makten. Folket har så å si alltid vært den tapende part. Kongens skatteinnkrevere regjerte med hard hånd og sørget for at folket finansierte kongens forbruk og visjoner. Det er ikke helt det samme i dag – i hvert fall ikke her i norge – men det er ikke så langt unna allikevel.
Det virker på meg som om de fleste tar det for gitt at de som har makten er gode mennesker som vil det beste for alle – men er det virkelig slik? –Kan det være at våre såkalte ledere kun utnytter våre ressurser i en egoistisk plan?
Det er mange konspirasjonsteoretikere der ute som hevder at verden styres av konspirerende rike gutteklubber med en skjult agenda om verdenskontroll. Jeg har satt meg inn i de fleste av disse påstandene, og jeg må innrømme at en del av dem er så overbevisende at det nesten er vanskelig å ikke tro på dem. Selvfølgelig kan jeg ikke tro blindt på det så lenge det ikke finnes noen solide beviser, men rekken av indisier er uten tvil overveldende så det er virkelig muligheter jeg holder som sannsynlige.
Ta for eksempel frimurerlosjen. I Norge er det visstnok 75 000 frimurere i forskjellige innflytelsesrike posisjoner. Politi, dommere, advokater, leger, banksjefer osv.
At disse har mulighet til å påvirke omgivelsen sine i det skjulte er det ingen tvil om, men som sagt det mangler beviser for at de gjør det. Det finnes allikevel historier som bygger oppunder rekken av indisier, som for eksempel historien om mafiaen i eiker .
Når det gjelder religion, så er det mange opp gjennom historien som har hevdet at det kun er et massekontrollorgan. Og for meg – som ikke er troende på noen som helst måte – er det en forklaring jeg mener er svært sannsynlig. Det er ikke noe som for meg tyder på at det finnes en overordnet god kraft, ei heller en ond. For meg er det så enkelt som at vi blir lurt av en gruppe rike mennesker som hever seg over alle andre. De fungerer i mine øyne akkurat som en mafiaorganisasjon, og tar null hensyn til folkets ønsker og behov. Det kan kanskje se ut som om de bryr seg av og til, men det er nok mer for å forsøke å holde motstand og opprør på trygg avstand.
Kanskje vil du si at ”slik kan det jo ikke være!”, eller ”nå har du vel sett litt mye film”, og ja kanskje har du til og med rett – men tør du tenke tanken om at det virkelig er slik? Kan du se noen av tegnene i samfunnet selv? Er du nysgjerrig nok til å faktisk bruke litt tid på de indisiene som finnes der ute før du gjør deg opp en mening?
Kanskje også du finner ut at verden ikke alltid er som vi tror…