For de fleste mennesker er følelsen av frihet enormt viktig, men allikevel er det svært få som med hånden på hjertet kan si at de virkelig føler seg helt fri – og det er kanskje ikke så rart med tanke på at den frihetsfølelsen de fleste lever under i dag er en ren illusjon.
De fleste av oss tilhører den delen av menneskehetens som betegnes som folket eller arbeiderne, og i den gruppen er det svært få som har frihet utover det å velge hva man vil bruke fritiden sin til innenfor de rammer som er satt av den delen av menneskeheten som bestemmer, også kjent som den økonomiske maktelite.
Selv om vi har frihet til å velge hva slags mat vi vil spise, hva vi vil se på tv, hvem vi vil være sammen med – så begrenses også det av hvilke alternativer vi har å velge mellom. Disse alternativene lages av de som bestemmer. Selvfølgelig kan vi lage noen alternativer selv, men også der begrenses det av de som bestemmer hva som er rett og galt.
Når vi blir født blir vi straks innrullert i det systemet som regjerer i det landet vi tilfeldigvis blir satt til verden i. Hvis du blir født i et kristent land, blir du automatisk underlagt de kristne regler og moralske kodekser. I et muslimsk land blir du selvfølgelig underlagt islams lover og regler. Det er selvfølgelig mulig å bryte med hva man blir opplært til at er riktig, men for de fleste er det en alt for stor påkjenning til at de gjør det. Det er alltid lettere å følge strømmen.
Men nok om det. Dette er forhold vi alle kjenner til, så det er ikke nødvendig å utdype det noe mer. Det som er mitt poeng, er at vi ikke er så frie som vi liker å tro at vi er. Vi er styrt av påvirkningen fra våre overordnede om vi liker å vedkjenne oss det eller ei. Vi styres av flere tusen år gamle overbevisninger, som ”ledere” har bestemt at er riktige, selv om det i resultatene helt tydelig viser det motsatte.
Så hva vil jeg egentlig frem til?
At vi ikke er frie, men at vi faktisk kan bli det.
Og hvordan skal så det foregå?
Her ligger svarene og løsningene.
For det første er det en del forhold som vi faktisk må vedkjenne oss for å kunne gjøre noe med det. Vi må se det faktumet at verden styres av en maktelite, uten at man trenger å skrike konspirasjonsteorier av den grunn. Det er ingen teori at alle verdens samfunn styres av ledere som i utgangspunktet har utpekt seg selv. Det er ingen teori at konger, keisere, presidenter, sultaner osv flest, styrer på en måte som gagner dem mest. Ja, jeg vet at det finnes mange konger i dag som liksom ikke har noen direkte makt, men allikevel, det er de som er overhodene. Det er heller ingen teori at de fleste av disse ”toppene” anser vanlige mennesker som lavere individer enn dem selv. Det er et faktum at disse lederne samarbeider økonomisk, og som de fleste vet så er det få som samarbeider økonomisk hvis det ikke ligger personlig gevinst av noe slag bak.
For det andre må vi slutte å la oss påvirke av maktelitens massekontrollsystemer, for eksempel religion. At makteliten fra tidenes morgen har brukt masse tid på å finne ut hvordan mennesker kan kontrolleres er beviste fakta og ingen teori. Hvis man blar gjennom en hvilken som helst historiebok bygd på vitenskapelige metoder, er det lett å se at det er et gjentagende mønster i hvordan herskerne til enhver tid har hersket på en måte som setter adel og økonomisk elite lang over den vanlige arbeider. På mange måter er dagens samfunnssystem i den vestlige verden kun en videreføring av middelaldersamfunnet hvor alt var bygd rundt en konge velsignet av høyere makter.
Okei, hva gjør vi så?
Når vi har vedkjent oss hvordan det er og hvordan det har blitt slik, er det på tide å handle deretter.
Skal vi få et rettferdig og velfungerende system, må vi faktisk forholde oss til hva flertallet faktisk vil, selv om det selvfølgelig vil finnes mange som er uenige. Vi tror i dag at det er flertallet som bestemmer, men det er kun en illusjon eliten har konstruert for å slippe unødvendig motstand. I dagen teknologiske verden er det forholdsvis lett å sørge for at alle får være med å bestemme. En datamaskin med internetttilkobling i hver husstand vil gjøre det mulig for alle å delta i hvordan landet styres. En time eller to hver fjortende dag, vil kanskje være nok for å ta standpunkt til sakene som krever ens stemme, så sant man har litt interesse for hvordan landet/verden styres.
Hvis vi vil komme noen vei i en konstruktiv retning, anser jeg det som høyst nødvendig å avvikle de styreformer som allerede eksisterer. Hvorfor? -Jo, fordi ingen har vist seg å fungere slik de har blitt lovt. Selv her i Norge (som visstnok skal være verdens beste land å bo i ) ser vi daglig eksempler på at systemet ikke fungerer optimalt. Fattigdom og lidelse er ikke ukjente elementer selv for oss i verdens beste land. Helsekøene vokser og flere og flere opplever avslag fra statlige instanser når de søker hjelp. Kriminaliteten bli mer og mer utbredt og brutal, og de nye metodene som innføres hjelper lite eller ingenting. Rusmisbruket bare øker og øker, og diverse medikamenter som skal gjøre de syke bedre, gjør dem heller til narkomane. Utdanning og forskning i norge nedprioriteres og gjør oss til et u-land innen utvikling. Men, allikevel er det mange som vil påstå at det er mer enn bra nok – men er det egentlig det? Selvfølgelig er det mange ting som er bra, men er det for folkets skyld eller for ledernes?
Skoler, sykehus og infrastruktur tilrettelegges ikke for folkets beste, men med tanke på at folket skal fungere som komponenter i elitens maskineri. De vil bestemme hva vi skal tenke og mene, og det starter allerede i barnehagen. I grunnskolen strammes det til, og når vi kommer til de høyere nivåene, er de fleste av oss gjennompåvirket uten at vi nesten merker noe til det engang.
Og der står vi med studielån til langt over ørene, mens de vil ha det til at de har vært så snille og lånt oss penger for at vi skal kunne bli en ressurs for dem.
Hmmm.. Jeg sporer nok kanskje av litt av og til, men det er nå allikevel uviktig i forhold til hva jeg snakker om.
Så tilbake til hva vi kan gjøre. Først vedkjenne og så handle.
I enkle trekk Verden styres på mafiaprinsippet av rike kyniske mennesker, hvor de fleste har arvet sin rikdom og makt fra sine forgjengere. Skal vi finne oss i dette slaveriet eller skal vi samlet reise oss å ta tilbake vår frihet over egne liv?
Skal vi stå å se på at maktgalningene kriger og dreper, eller skal vi sette ned foten og vise at vi ikke finner oss i slik idioti?
Skal vi finne oss i å bli behandlet som umyndiggjorte sauer som trenger politikere til å gjøre de viktigste valgene for oss, eller skal selv reise oss og sørge for å ta valgene selv?
Men hvordan skal det gjøres? Hvordan rokke ved de etablerte sannhetene?
Demokratiet – som jeg for øvrig mener at kun er det siste innen massekontroll – har et smutthull som faktisk gjør det mulig for folket å bestemme. Hvis nok mennesker samler seg, vil de nærmest automatisk få innflytelse nok til å gjøre store positive forandringe. Kan vi enes om hva vi kan forholde oss til som sant, og hva som er løgn og fantasi, er det store muligheter for at vi kan få store ting til å skje i samarbeid.
Hvis over 50% av de stemmeberettige hadde levert en blank stemme, ville dette ha vært et solid bevis for at vi ikke aksepterer deres kyniske og ufungerende system, og det ville ha tvunget gjennom at vi måtte ha lagd et bedre – og det er her forbedringen starter.
Et nytt utdanningssystem som tar mer hensyn til både individet og fellesskapet, med ”tyngre” fag på alle plan, kunne ha utviklet menneskets allmenne nivå. Filosofi, psykologi er bare et par vitenskaplige retninger som burde ha vært en del av grunnutdanningen.
I stedet for det politiske spillet vi nå har, kunne vi ha delt opp styret i 2 deler. Et fagråd som består av objektive mennesker med svært høy faglig kompetanse, og et folkeråd bestående av innvalgte medlemmer.
Fagrådets oppgave vil være å skaffe informasjon og kunnskap for å dele dette med befolkningen. Folkerådets oppgave vil være å bruke denne kunnskapen for å sørge for folkets beste.
Medlemmer av begge rådene kan avsettes av folket med øyeblikkelig virkning hvis de ikke gjør jobben sin skikkelig, hvilket folket kan avgjøre i sin avstemning på nettet hver 14. dag.
Alt rådene foretar seg, og alle møter vil kunne kringkastes i en egen tv-kanal på nettet, slik at alle som virkelig er interessert kan følge alle deres skritt.
Dette lar seg selvfølgelig vanskelig gjennomføre, og en av hovedgrunnene til det er at den hjernevasken vi alle er forsøkt påført, har virket på en eller annen måte på oss alle. Vi er delt i nesten alle meninger, og det finnes lite alle kan eller vil enes om. Religionene vokser seg flere, større og sterkere, og andre grupper med like stor gruppetilhørlighetsfølelse som religion får også større og større fotfeste – men allikevel, teoretisk sett er det ganske lett: VI TRENGER IKKE Å FINNE OSS I DET. Vi kan gå i mot på en ikke-voldelig og sivilisert måte og kreve vår frihet til å velge selv tilbake. Vi trenger ikke egosentrerte ledere som skal fortelle oss hva som er best for oss – VI VET DET SELV.
Jeg vil med dette oppfordre alle til å stemme blankt ved neste valg, for å vise at vi så absolutt ikke er fornøyd med verken resultater eller innstats fra våre såkalte ledere.
Så da er det opp til oss alle hva vi vil velge. Frihet eller undertrykkelse?