Dette bildet er av en av Kjøbenhavns "tørste" karer, som slapper av litt.

Her er et bilde til fra Kjøbenhavn. Jeg syns han ser litt ut som en mafiaboss.

Her er et bilde av ei jeg var på et kurs sammen med. Jeg syns det ble litt likt "Huldra".

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

   
   
                                        "Imploding light"

     
                                                  "witchcraft"

     
                                           "Madam butterfly"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

        
                                             "Fantasy wedding"

        
                                                   "Helping hand"

       
                                           "Bridge over toxic water"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

       
                                               "The dark side"

    
                                               "Tree of fantasy"

     
                                                   "Fallen angel"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

     
                                           "Candlelight"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kongeriket Norge! Hør så flott det høres ut! En hest, en hest, et kongerike for en hest!Merkelig, men hver gang jeg hører snakk om Kongeriket Norge, så føler jeg at jeg blir satt flere hundre år tilbake i tid. Konge…en sånn som i eventyrene…en som eier landet…er ikke det litt absurd egentlig? Jeg vet at det har blitt sånn at det er liksom vi borgerne som eier landet – men det er jo kongen som eier det, han har da unektelig arvet det – selv om vi får lov til å stå for driften, er det han som er den aller øverste sjefen. Det er selvfølgelig stortinget som er daglige ledere, men de må jo godkjennes av Kongen.

De daglige lederne, må jeg ærlig innrømme at jeg aldri – og da mener jeg aldri – har hatt noe som helst tillit til. Jeg har egentlig aldri forstått at noen andre har det heller.De lover, lyver og spiller skuespill for å lokke velgerne til seg. –Og velgerne, de lar seg lokke i samme fellene gang på gang…på gang…på gang.Jeg har aldri stemt, og kommer heller aldri til å gjøre det. Jeg anser hele det politiske spillet som en ondsinnet og tåpelig lek for mennesker som vil leke ledere – en lek som går utover folket, og da spesielt de nederste ”klassene”.Bare tenk deg det! At vi har klasser? At vi er delt inn i hva slags økonomisk og sosialt sjikt vi tilhører!

I ”gamle” dager var det adelen og sosieteten som var den politiske elite. Det er fortsatt litt slik i dag, men i tillegg kan i utgangspunktet hvem som helst ”kjempe” seg opp til maktens topp – men litt ekstra kroner hjelper selvsagt til på veien. Jeg vet det er mange fra alle klasser i de forskjellige partiene – men de har da ikke makt, har de vel? Er ikke de mer funksjonærer og løpegutter/jenter? Selvsagt er det noen som forsøker å gjøre noe konstruktivt, men hvor mye får de egentlig gjort?Hvor lenge har de forsøkt å bli kvitt kriminalitet, fattigdom og arbeidsledighet?Hvor lenge har de forsøkt å forbedre; utdanning-, forskning- og helsesektoren?Hvor mye har de egentlig fått til? Jada, noen kan sikkert ramse opp alt det flotte og fine de har gjort – men nå var det ikke det jeg lurte på. Det klarer jeg da å se selv. Jeg vet vi har skoler – men har vi BRA skoler? –Nei ikke i mine øyne, og jeg er ikke den eneste som klager.

Av alle mennesker jeg noen gang har møtt, så er det virkelig ikke mange som har vært fornøyd med hvordan landet styres. Det er selvfølgelig noen som ikke direkte vet hvorfor de er misfornøyde – men misfornøyde er de allikevel. Skatter, avgifter, skatter på avgiftene og avgifter på skattene. Lover og regler. Hit og dit og ditt og datt. Alt klages på – men lite gjøres noe med. Og hvorfor? Fordi den norske mann og kvinne er stort sett seg selv nærmest.

Jeg vet at den Norske Stat består av den lovgivende, utøvende og dømmende makt – men hvem er det som er ”sjefen” – Hvem har ansvaret for det som er dårlig?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han reiste seg opp av sengen og gned den siste rest av drøm ut av øynene, mens han tenkte tilbake på de fantastiske bildene han hadde beskuet i nattens trygge favn.

Bildene han hadde sett ville for alltid være festet til hukommelsen som noe positivt, og selv om dagen og virkeligheten ville slite fantasibildene i filler, var han fast bestemt på å bruke det som en mal for hvordan han ville forme sin fremtid.

Natten hadde tatt han med til et sted hvor fantasien overlappet en allerede fantasibelagt virkelighet. Han hadde sett en dimensjon som overgikk hans villeste mentale krumspring. Han hadde møtt seg selv og stått utenfor og beskuet en drømmers drømmer. Drømmer om en bedre verden. Drømmer om en menneskehet som ikke drepte hverandre, en verden hvor alle sto sammen for at alle, ja absolutt alle, skulle få leve sitt liv i glede, utfoldelse og trygghet. Det fantes ingen motstridende trosretninger i denne verden, og ingen hadde noe behov for en utenforstående kraft som skulle fortelle dem hvordan de skulle leve for å leve i harmoni med sitt innerste vesen.

Selv om det virket helt ekte, så forstod han mens han drømte at det var en drøm – men han valgte allikevel å skyve erkjennelsen til side. Han ville oppleve det selv om han visste det ville bli borte når han våknet. Han visste at menneskeheten på langt nær var kommet til det punktet hvor totalt samarbeid kunne virkeliggjøres, men han passet på å ikke la det påvirke den verden han nå var en del av. Han ville høste diss erfaringene og lagre dem som gode minner – minner han kunne ta frem i bevisstheten når den virkelige verdens hardtslående virkeligheter banket på og forsøkte å trenge seg inn i kjernen av drømmen og drepe alle visjoner om en bedre verden. Han trengte sårt disse nattlige besøkene fra en annen verden hinsides all menneskeskapt ondskap, for om han ville det eller ei, så kunne han ikke stå stille å se på den virkelige verdens galskap uten å gjøre det han kunne for å tilføre forbedringer.

Drømmer kan skape virkelighet, og virkeligheten skaper drømmer. Hvilken drøm vil du virkeliggjøre?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ville bare dele et bilde av min kompanjongs hund som jeg har fikset i Photoshop.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva er rettferdighet for deg? Er det at du har krav på det som alle andre har, eller er det at andre har krav på det samme som du har. Er det rettferdighet? Vi husker alle hvordan vi som barn følte vi ble urettferdig behandlet for den minste lille forskjell, som for eksempel det å få et sukkertøy mindre enn bror/søster. Tenk deg hvordan forskjellene har økt her i verden. Er det egentlig rettferdig at noen har mye større tilgang til verdens goder enn andre?

 

Er det rettferdig at de rikeste tviholder på sine rikdommer når dette går på bekostning den generelle verdens velferd? Hvordan har de rike blitt så rike? Sannsynligvis ikke ved å være rettferdige, selv om de kanskje synes det selv, men ved å utnytte seg av at man har kunnskap andre ikke har. For meg vil det aldri være rettferdig at noen mennesker utnytter sin kunnskap om mennesker og verden til å komme seg lengst mulig selv.

 

Er det rettferdig og legge et bundet religiøst syn inn i sine barns øyne? Er religion rettferdig? Nei, så å si alle religioner opphøyer seg selv og ser ned på de andre. Det er ikke rettferdighet. For meg er rettferdighet, at alle mennesker har de samme rettigheter når det gjelder å ha et trygt og utviklende liv. Det er bare synd at de fanatisk religiøse tviholder på det syn om at de er de eneste som fortjener det.

 

Det finnes mange mennesker i verden som kjemper for at alle mennesker, i alle land, skal kunne oppleve rettferdighetens trygge favn. Skal vi noen gang ha et håp om å få en rettferdig verden, så må vi alle være villige til å ofre litt av oss selv. Men hvis vi kommer oss i mål, vil vi få så veldig mye mer igjen.

 

Så selv om vi ikke har opplevd rettferdighet selv, så må vi jobbe for at kommende generasjoner en gang får oppleve rettferdighetens trygghet. Men det skjer ikke av seg selv og det er på tide å begynne. Jorden er ikke vår, vi låner den av våre barn.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hver dag blir vi vanlige borgere tvunget til å bevitne ledernes galskap, som tilsynelatende ikke ser ut til å ha noen snarlig ende. Og hver dag prøver de samme gale lederne å manipulere – eller hjernevaske oss om du vil - til å tro at de kun vil folkets beste og at de gjør så godt de kan, og at snart, ja snart vil alt bli så mye bedre. Men nei, det blir det ikke, kun verre… mye verre…

I flere årtusener har stort sett all verdens ledere brukt de samme metodene for å holde massene i sjakk. Frykt er deres fremste våpen og skremmer de aller fleste til å følge de gitte befalinger blindt. Trusler om fengsel, en evighet i helvetes pinsler, fysisk og psykisk tortur, utestengelse fra fellesskapet, fattigdom, sykeliggjøring pga. annerledeshet, osv. osv. osv. Tilsynelatende finnes det få eller ingen grenser for ”deres” fantasi når det gjelder massekontroll.

At de fleste syns at truslene er så skumle at de velger å gi etter er noe som er forholdsvis ganske lett å forstå. Det som ikke er så lett å forstå er at det er så enormt mange som faktisk ikke trengs å skremmes engang, de som bare følger hva de blir fortalt at er riktig og som ikke bruker så mye som et sekund på å tenke kritisk igjennom informasjonen som blir gitt – de som faktisk har blitt, litt eller mye hjernevasket av ledernes propaganda opp i gjennom historien. De som overbevist ”tror” at deres interesser blir ivaretatt av stat og storsamfunn. De som sier; ”Jammen det er da vel ikke så ille!”, ”Det er da mye verre andre steder!, ”Det er da sikkert mange som har det verre!”, ”Nå må du slutte å klage!”, ”De gjør da sikkert så godt de kan og det er sikkert ikke så lett heller, du hadde sikkert ikke klart det noe bedre selv!”, ”Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være!”, ”Man kan ikke gjøre alle fornøyd!”, ”Slutt å drømme, fred på jorden er en utopi!”. De som nekter å ta i mot innlysende, for lengst godkjente vitenskaplige fakta om virkeligheten og tingenes tilstand og som klamrer seg fast til sine vrangforestillinger. De som ber til sine avgudsbilder i håp om at noe uten for dem selv skal gripe inn i situasjonen å fri dem fra alt det vonde og onde. Og selvfølgelig alle de som sitter der bitre og sure og banner og sverter omverdenen og dens dårskap opp og ned uten selv å løfte en eneste finger for å positivt prøve å forandre noe som helst.    

Selvfølgelig er det mye som har forandret seg siden steinalderen, men på det sosiale og empatiske plan står det rimelig stille. Det er fortsatt alt for mange mennesker som kun forholder seg til sin egenskapte boble, og som kun ser på verdensproblemene som noe som ikke angår dem. De gir kanskje et lite økonomisk bidrag hvis det er en Tv-aksjon eller en naturkatastrofe, eller kanskje de til og med får seg et fadderbarn for å lette litt på den dårlige samvittigheten de kanskje innerst inne har fordi de ikke gjør mer enn de gjør for sine medmennesker, men svært få er villige til å virkelig ofre noe av seg selv for andre. Og de aller fleste er nok på den ene eller andre måten mest opptatt av seg selv og sine interesser.

Hvorfor blir det ikke gjort mye, mye mer for å forandre verden til det bedre? Vil ikke alle ha en bedre verden?  Hvordan kan vi verdensborgere la krigerske maktpsykopater, som er i mindretall, styre verden når de frembringer så usle resultater? Er dette virkelig det beste menneskeheten klarer å få til?

Nei, vi mennesker kan nok langt bedre, og er nok langt smartere enn resultatene hentyder. Men for å få fullt utbytte av vårt potensial kreves det at vi er villige til å stille oss selv noen kritiske, men konstruktive spørsmål om oss selv og vår rolle i samfunnet lokalt og globalt.

Vi må alle ta ansvar for å tilegne oss den kunnskapen om verden og livet som er gjort tilgjenglig gjennom forskning og vitenskap. Vi må slutte å forholde oss til tro som om det var sannhet. Vi må se konsekvensene av våre handlinger, påstander og tanker. Og vi må være villige til å gi slipp på gamle, feilaktige og begrensende overbevisninger. Og selvfølgelig må vi bytte ut elendige ledere og systemer som har vist seg ufungerende..

Det er en stor jobb å forandre verden til det bedre og det kreves en enorm innsats fra alle, men gevinsten vil være kolossal for oss alle..   

Tips oss hvis dette innlegget er upassende